Historie

De første karkirurgiske inngrep ble i Norge utført på 1950-tallet. Karkirurgi ble egen spesialitet i Norge 1986 og Norsk Karkirurgisk Forening (NKKF) ble stiftet i mai 1990. Foreningens oppgave er å fremme karkirurgien i Norge ved å fokusere på organisatoriske forhold og ved å bidra til å heve det faglige nivået og stimulere til forskning blant medlemmene.

For å bli karkirurg i dag må man etter endt medisinstudie gjennom et 1,5 årig LiS1 (tidligere turnus) og felles tjeneste i kirurgiske fag (LiS2) før grenspesialisering i karkirurgi (LiS3) med total tjenestetid på 6,5 år etter LiS1. I løpet av LiS3-perioden skal man tilegne seg bred kunnskap om sykdommer i arterier og vener, og selvstendig kunne utføre både åpne og endovaskulære inngrep.

I Norge behandles ca. 6000 pasienter med operasjon eller kateterbaserte metoder for sykdommer i åresystemet hvert år. Da er åreknuter ikke medregnet. Det er gjort flere nasjonale utredninger om faget karkirurgi, blant annet:

  • Helsedirektoratets utredningsserie nr. 3, 1993
  • Struktur og organisering av norsk karkirurgi i fremtiden, 2001

Eksempler på sykdommer som i hovedsak behandles av karkirurger:

  • Åreforkalkning i hovedpulsåren og pulsårene til bekken og til beina.
  • Utvidelse av åresystemet (aneurisme). Aneurismer kan sitte på ulike pulsårer i kroppen, men finnes hyppigst i hovedpulsåren i magen (aortaaneurisme) eller i brystet.
  • Forsnevring i halspulsåren.
  • Skader på blodårene
  • Betennelser i åresystemet
  • Forsnevringer i pulsåren til armen
  • Akutt blodpropp og sirkulasjonsforstyrrelser til nyre, tarm og andre organer
  • Medfødte misdannelser i åresystemet
  • Sykdommer i venesystemet, både dypt og overfladisk

Karkirurgen er ansvarlig for diagnostikk, utredning og behandling av disse sykdommene. Slik diagnostikk kan gjøres med vanlig klinisk undersøkelse eller med bruk av ultralydteknikk eller andre undersøkelsesmetoder. Før en eventuell behandling må ofte pasienten henvises til røntgenavdelingen for CT-, MR-, eller kontrastundersøkelse av åresystemet (angiografi). Karkirurgen bestemmer også hvilken medikamentell behandling som skal settes inn for å motvirke den generelle åreforkalkningssykdommen som mange av disse pasientene har. Oppfølging etter behandling gjøres også av karkirurg.