Dette minneordet er publisert i BT.no. Det er skrevet av avdelingssjef Espen Gubberud og kollegene ved karkirurgisk avdeling Haukeland universitetssjukehus.

Gustav Pedersen – en hedersmann som var en inspirasjon for så mange

Gustav Pedersen døde 1. oktober 2020, etter halvannet års sykdom. Han ble 56 år gammel. Han har vært en ledestjerne både i avdelingen og i det nasjonale fagmiljøet. Gustav har satt spor etter seg som fagperson, forsker og leder, og ikke minst, som det medmennesket han var. Han var en klok og varm person, som vil bli savnet sårt og dypt.

Gustav fullførte legeutdanningen ved Universitetet i Bergen i 1992. Hans første arbeidserfaring fikk han som turnuslege i Narvik. Han fikk tidlig interesse for kirurgi og fikk en bred generell kirurgisk utdanning ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 1996-2000. Deretter startet han ved Karkirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus. Han ble spesialist i Generell kirurgi i 2003, og i Karkirurgi i 2005. I 2009 tok han med seg familien fire måneder til Malawi, som en av få kirurger i landet. Oppholdet gav ham ytterligere bredde og erfaring, både kirurgisk og som medmenneske. Fra 2003 arbeidet Gustav som overlege ved karkirurgisk avdeling, Haukeland sykehus, og fra 2012 var han avdelingssjef. Her bygget han opp karkirurgien regionalt, og engasjerte seg i nasjonale planer for fremtidens karkirurgi.

Han har hatt lokale og nasjonale verv, og var leder for Norsk Karkirurgisk Forening i perioden 2006-2008. I 2007 tok Gustav sin doktorgrad på bakgrunn av sitt arbeid på femoropopliteal bypass-kirurgi. Han deltok i den internasjonale «propaten»-studien og var ivrig etter å oppdatere den karkirurgiske standarden i Bergen til et internasjonalt nivå. Han var innovativ i bruk av nye teknikker, og innarbeidet en evidensbasert behandling av pasienter. Nyere kirurgiske teknikker, ble i Bergen innført av Gustav, og han var uredd når det kom til endring og nye metoder. Han deltok på internasjonale kongresser og holdt seg oppdatert til enhver tid. Han veiledet doktorgradsstudenter og andre forskningsprosjekt, alltid med en entusiasme og optimisme som drev prosjektene fremover.

Gustav var en nøyaktig og samvittighetsfull kirurg, og god leder. Han ga trygghet både til sine pasienter og kolleger. Han hadde unike mellommenneskelige evner og var alltid positiv i møte med mennesker. I kraft av sin personlighet og faglige tyngde, ble han lyttet til og nøt stor respekt blant kolleger nasjonalt. Med sin entusiasme for faget, sin ro og tålmodighet var han til stor inspirasjon for yngre kolleger.

Gustav likte godt å være i fysisk aktivitet, spesielt sykkel og jogging. I fotball fulgte han opp sine barn. Han var en habil gitarspiller, og musikken brakte han videre til sine barn. Sykdommen som rammet ham så urettferdig og hardt, gjorde at han det siste året måtte redusere den kliniske arbeidsmengden, men han fortsatte å være akademisk aktiv inntil det siste. Vi føler stor takknemlighet for at vi fikk kjenne Gustav og velger å avrunde med Gustav sine egne ord: «Ha respekt. Vær snill. Alltid.»

Våre dypeste medfølelse går til familien, hans kone Ann og deres flotte barn, Jonas, Sunniva og Linnéa.